Man blir egentlig litt gretten av å ha syke barn har jeg funnet ut. Tora har vært plaget med diare helt siden hun hadde en oppkastepisode på fredag. Det passet jo helt på flekken at hun fikk omgangssyke tett opptil dåpen, og vi visste egentlig ikke hvordan det skulle gå på søndag. Men det gikk over all forventning. Og tirsdag var hun i barnehagen i storform. I går så hadde hun blitt skikkelig dårlig i magen igjen, og i dag er hun hjemme. Hun får ikke spist noe særlig, spiser mest saltstenger, og snuser kun på annen mat. I dag tidlig våknet vi til en liten febervarm gutt i tillegg, og han kastet opp bort på meg i min seng - stas. Alt han får ned kommer ut igjen i tidobbel fart, skikkelig prosjektil. Nå har vi prøvd litt sukkervann, bare for å få i han litt væske. Det er jo litt skummelt med dehydrering for dessa som er små. Han er jo ikke 3 mnd en gang ennå, og jeg hadde vel håpet han skulle slippe sånn sykdom på veldig lenge enda. Stakar guten til mamma. Men altså, når man er hjemme med to syke, sutrete og masete barn.. så blir man faktisk litt sur. Kjenner jeg er helt frynsete, og ber om at Tora skal være frisk nok til barnehagen i morgen. Og Erlend skal feire bursdag i morgen, så håper han holder seg frisk, Glenn også for den del. (han skal være med gutta til badelandbursdag i morgen)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar