Nå kjenner jeg at jetlagen endelig har gitt seg, nå er jeg bare helt vanlig daff.. Det er rart hva det der m døgnrytme har å si. Spesielt når det ikke dreier seg om flere dager. Vi reiste til New York forrige onsdag. Den sedvanlige turen om Rekjavik, hurra! Men vi kom da både fram og tilbake denne gangen også, og angrer bare litt på at vi ikke tømte tax free butikken på Keflavik på vei hjem, la oss si det sånn at den finanskrisen er bra for noen..
Vi tok tidenes vorspielfly fra Keflavik til NY, det er vel veldig kjekt for noen å ta ettermiddagsflyet fra Island, og bruke flyturen som vorspiel, med tidsforskjell blir det da en perfekt kveld på byen når man er framme. Pokker heller, jeg er da en ung dame, forholdsvis i alle fall, men makan til bråk. Bak oss og på siden av oss satt det høyrøstede islendinger, de manglet bare en skål m mjød og et sverd.. foran oss, de tre nærmeste setene, inneholdt 3 små babyer, så dette var en fantastisk miks. Vi hadde romper, albuer og skåling rundt oss hele turen.. og jeg syns det var merkelig at de kom seg gjennom customs på JFK i det hele tatt. Flyvertinnene sa ingenting, de bare lo og hadde det trevlig. Og jeg har store mistanker om at et par av disse bråkebøttene var flyvertinner, og derfor fikk de gjøre som de ville. Jeg har aldri vært så misfornøyd m en tur før, og lover at Iceland Air skal få passet sitt påskrevet av meg.
(dvs en svært så misfornøyd klage)
Selve oppholdet i NY var upåklagelig. Merkelig nok følte jeg at jeg var mer sliten i år enn i fjor, til tross for at jeg dro rundt på en gravidmage og hadde bekkenløsning da..Men i år var jeg rett og slett så trøtt, og det var så masse folk i alle butikker at jeg fikk nesten klaustrofobi. Jeg skal ikke reise til NY på den tiden av året igjen. Men ellers fikk vi da shoppet masse julegaver, og mye til barna. Kanskje ikke all verden til oss selv, men vi er fornøyde. Og det er absolutt ikke siste gang jeg setter mine bein i den byen. Den er avhengighetsskapende, så det så!
Det er en fantastisk by, som jeg har blitt veldig glad i..
Vi fikk kjøpt oss gifteringer da, etter mye om og men. Jeg hadde vel sånn ca sett på 1004984358530285 ringer på nett. Og det ble ikke mye enklere da vi kom inn i en butikk. Den stakkars mannen ble helt svett og desperat etter å selge ringer, og det ble ikke enklere når fruen ristet på hodet av alt han hadde å vise fram. Men etter mye om og men fant jeg en ring som så ganske fin ut, med annen farge, færre diamanter, annen bredde (osv) fikk vi lagd ringer til oss. De ble sånn ca. sånn vi hadde sett for oss. Men ikke helt. Men det gjør ikke noe, for de er veldig fine!! Prisen aner jeg ikke noe om, men vi kjøpte jo forlovelsesring der i fjor, og den er vel enestående i pris i forhold til norske diamantpriser i hvert fall.