I August bestemte jeg meg for å gjøre bursdagen til min kjære tilkommende mann litt spesiell. Siden vi skal til New York om et par uker, så var det ikke helt tiden for å slå på den største tromma. På en av mange trilleturer kom Beate med forslaget om danskebåten. Ikke DFDS denne gang, men Stena Saga som bare er borte et døgn. Det er overlevelig både for lommeboka og diverse småbarnsmødre. Jeg fikk med den nærmeste vennekretsen på å bestille tur, og vi har faktisk klart å holde tett om det. Tidligere måtte jeg røpe at datoen i helga, 14.november var en spesiell dato pga. jobben til Glenn skulle ha julebord akkurat da. Men det var ikke meningen at han skulle vite hva vi skulle eller med hvem. Jeg har nå i en ganske god stund fyrt opp under at dette skulle være en ROMANTISK kveld for mor og far. På fredag derimot fortalte min svigermor over lunsjbordet at værmeldingen til sjøs var svært så lovende. Så da var kun en hemmelighet igjen, og det var at det skulle være med 6 til på denne romantiske begivenheten.
På lørdag fikk vi levert Tora hos svigers, pakket kofferten og var klare for seilas. Vi tok en taxi ned til vippetangen, jeg var vel kanskje litt masete om avreisetidspunktet, for planen var at jeg og Glenn skulle komme oss på båten før de andre. Vi satt og ventet vel og lenge, og jeg fikk sms om at de andre holdt seg i svært lav høyde bak i ventehallen. Må selv si at min innsats her var upåklagelig for å få Glenn til å se alle andre veier enn i den retningen de var. Det var den treigeste innsjekkingen jeg har vært med på. Altså vi fikk da nøkkelkort og kunne sitte og vente. Men fikk vi gå på båten?? Neida. Båten la til kai 5 min før skjema, altså 18.25 og jeg hadde store forventninger og forhåpninger. Både jeg og Glenn hadde penklær i kofferten, og skulle skifte på lugaren. Jeg hadde også m 2 flasker cava som vi liksom skulle skåle i før julebuffeten kl. halv 8.
kl. 19.25 fikk vi gå på båten, og jeg har vel aldri dratt på meg en slimstrømpebukse så fort før. De andre skulle banke på lugardøra vår og stå i samlet tropp utenfor. Men da det banket på så åpnet i hvert fall ikke Glenn. Det banket på en gang til, og jeg prøvde å hinte om dette.. men han sa bare at han ikke ventet noen, så jeg måtte åpne selv. Mens Glenn forsvant inn på badet, så mye for den overraskelsen altså. Så mens jeg tok på sminke, ventet de andre i korridoren.
Til tross for en stressende start så ble det en fin fin tur. En del sjøgang, mye mat og dessert, høyhælte sko og merkelige drinker. Alt i alt ganske moro!
Og håper mannen er fornøyd med turen sin!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar