fanget i en spiral av mørke og regn... ugh..

Nå er det visst høst i Oslo. Vi hadde en super sensommer og tidlig høst, men sol i lange baner. Helt klart toppers vær for mange trilleturer. Nå har lykken snudd, og det regner i ett sett. Om det ikke regner så snør det.. Og når det har kommet litt snø så regner det bort igjen. Jeg og min kjære samboer er vel ganske enige om at vi skal ha en leilighet/hus i varmere strøk når vi blir gamle, slik at vi slipper dette drittværet. Da skal jeg pakke sammen sommerens gleder og ta de med meg til varmt og fint vær hele vinteren. Du kan kanskje lure på om jeg har glemt familien? Har jeg bare tenkt til å reise fra barn og barnebarn?? ja, det skal jeg. Jeg håper at når den tida kommer, at jeg blir pensjonist, så har jeg forhåpentligvis såpass god råd til å kunne reise hjem til Norge når jeg skulle kjenne behovet. Og barna mine kan komme på besøk til oss. Så det så.. Mørket siger på, det blir jo mørkt før man rekker noe.. og det er mørkt når man står opp. Når det i tillegg regner og er gråvær hele dagen lang, så blir det enda mørkere. Skulle ønske jeg var en bjørn som bare kunne legge meg i hi, og våkne når snøen smelter og sola titter frem igjen.

På bøljane blå.. nesten som Juni og Viggo..

I August bestemte jeg meg for å gjøre bursdagen til min kjære tilkommende mann litt spesiell. Siden vi skal til New York om et par uker, så var det ikke helt tiden for å slå på den største tromma. På en av mange trilleturer kom Beate med forslaget om danskebåten. Ikke DFDS denne gang, men Stena Saga som bare er borte et døgn. Det er overlevelig både for lommeboka og diverse småbarnsmødre. Jeg fikk med den nærmeste vennekretsen på å bestille tur, og vi har faktisk klart å holde tett om det. Tidligere måtte jeg røpe at datoen i helga, 14.november var en spesiell dato pga. jobben til Glenn skulle ha julebord akkurat da. Men det var ikke meningen at han skulle vite hva vi skulle eller med hvem. Jeg har nå i en ganske god stund fyrt opp under at dette skulle være en ROMANTISK kveld for mor og far. På fredag derimot fortalte min svigermor over lunsjbordet at værmeldingen til sjøs var svært så lovende. Så da var kun en hemmelighet igjen, og det var at det skulle være med 6 til på denne romantiske begivenheten.

På lørdag fikk vi levert Tora hos svigers, pakket kofferten og var klare for seilas. Vi tok en taxi ned til vippetangen, jeg var vel kanskje litt masete om avreisetidspunktet, for planen var at jeg og Glenn skulle komme oss på båten før de andre. Vi satt og ventet vel og lenge, og jeg fikk sms om at de andre holdt seg i svært lav høyde bak i ventehallen. Må selv si at min innsats her var upåklagelig for å få Glenn til å se alle andre veier enn i den retningen de var. Det var den treigeste innsjekkingen jeg har vært med på. Altså vi fikk da nøkkelkort og kunne sitte og vente. Men fikk vi gå på båten?? Neida. Båten la til kai 5 min før skjema, altså 18.25 og jeg hadde store forventninger og forhåpninger. Både jeg og Glenn hadde penklær i kofferten, og skulle skifte på lugaren. Jeg hadde også m 2 flasker cava som vi liksom skulle skåle i før julebuffeten kl. halv 8.

kl. 19.25 fikk vi gå på båten, og jeg har vel aldri dratt på meg en slimstrømpebukse så fort før. De andre skulle banke på lugardøra vår og stå i samlet tropp utenfor. Men da det banket på så åpnet i hvert fall ikke Glenn. Det banket på en gang til, og jeg prøvde å hinte om dette.. men han sa bare at han ikke ventet noen, så jeg måtte åpne selv. Mens Glenn forsvant inn på badet, så mye for den overraskelsen altså. Så mens jeg tok på sminke, ventet de andre i korridoren.

Til tross for en stressende start så ble det en fin fin tur. En del sjøgang, mye mat og dessert, høyhælte sko og merkelige drinker. Alt i alt ganske moro!

Og håper mannen er fornøyd med turen sin!

Brudekjolen er solgt!!

For en stund siden ble jeg den stolte eier av en nydelig brudekjole. Som hangt pent tildekket på soverommet for at min tilkommende mann ikke skulle se den. Den passet jo selvsagt ikke, for som en typisk brud jeg er så skal det jo slankes før man skal gifte seg. Det som var litt demotiverende var at kjolen hadde glidelås i ryggen. Jeg ser nå klart at fordelen må være så mye større med å ha korsett eller snøring i ryggen, da har man faktisk tre størrelser å gå på. Jeg kjente presset for å få kroppen til å passe inn i denne glidelåskjolen, så jeg tok en avgjørelse om å selge den. Jeg la den ut på finn.no, og fikk egentlig solgt den ganske fort. Dette var jo en helt ny og ubrukt Maggie Sottero, så det er vel ikke like vanskelig å selge en slik som en brukt en. Nå har jeg ingen kjole lenger, og ser fram til å finne en ny. Om noen mndr, når kroppen kanskje er litt mer brudekjolevennlig. Men det betyr jo at brudekjolen ikke er noe hemmelig lenger. Derfor noen bilder her.

Halloween!

En litt forsinket oppdatering fra Halloween. Det var første gang Erlend og Linnea skulle ut og gå knask eller knep. De var veldig klare på, lenge før selve dagen, at dette var noe de ville være med på. Jeg er i utgangspunktet ikke noe glad i disse amerikanske tradisjonene som handelsstanden drar i gang. Men dette er nok noe som er kommet for å bli, så det er ikke noe stort poeng i å kjempe i mot. Ungene storkoser seg med å kle seg ut, og gå rundt m denne godteribøtta. Og jeg må si jeg hadde lagt meg i flid til denne dagen, det var ikke bare å slenge på en maske og ta m en platpose ut. For jeg skal love deg at det finns dem som ikke har gjort store anstrengelser, men som kommer på døra di med en stor bærepose for å samle godteri likevel. I statene er det vanlig at om man ikke vil gi til barna så slår man av utelampa, og dette syns jeg det er viktig å fortelle barna sine. Om lyset er av, så lar man det huset være. For jeg har da all forståelse for at alle ikke vil delta i dette. Men jeg syns at beboerne i denne gata var godt forberedt på besøk, og alle virket blide og glade da det kom to småtasser på døra. Jeg hadde selv kjøpt inn halloweengodter, og ventet i spenning. Men det kom ikke så veldig mange. Det var likevel en klar forbedring fra i fjor, da kom ingen, og jeg og Glenn ble sittende m godteriskåla alene =)

Jeg har også lært de to små at knask eller knep, egentlig bare betyr knask. Ikke noe knep altså! De har jo selvsagt sett på tv, at det er vanlig å ha med seg egg og dopapir til de som ikke gir noe. Men den gang ei!!

Dette er vel en utvikling vi ikke kommer utenom. Man ser jo at Valentines har blitt en merkedag også. Vi reiser mer og mer, lærer mer og mer om andre kulturer og land. Det er kanskje en naturlig del av alt at vi adopterer skikker og vaner fra andre land også. Men jeg er vel ikke så naiv at jeg ikke skjønner at handelsstanden har en stor finger med i dette. Alt koster jo penger!