Kjedelige dager i Oslo!!

Nå har vi kommet hjem fraNordmøre.. og helt ærlig: det er så kjedelig at jeg holder på å dævve.. Glenn jobber, Erlend og Linnea er hos sin far. Så her sitter jeg og 5 mnd gamle Tora. Joho! Når man har vært på Tingvoll hos familien i drøye 3 uker, så skal det noe til å venne seg til hverdagen i ensomhet. Kjenner jeg har mistet all energi og sitter da bare her og sturer. Liksom ikke noe ork til å finne på noe som helst. Men så er det jo ikke så mange å henge sammen med heller da.

Vi har hatt en topp sommer så langt. Først i Dyreparken og sørlandet. Fantastisk vær, og Linnea koste seg stort i dyreparken. For en flott park altså, både for store og små. Dit skal vi helt sikkert igjen. Vi har hatt noen gode uker hos mamma også. Slaraffenliv de luxe, veldig deilig og bare få slappet litt av. Fikk da lagt inn noen turer hit og dit. Både til mor (mormor) bursdag til Theo, Leonard Cohen konsert på Molde Jazz, shopping i Kr.sund og Tylvågfestival. Det siste er en ganske lokal festival, hvor Monas gjeng er ganske så flinke til å ha temavorspill. Årets var grilldress, og jeg har sjelden følt meg så vakker..

 

Gleder meg allerede til neste års tema.. hva blir det mon tro?

Nå regner det ute, så det blir ikke noen trilletur. jeg orker ikke å vasse ute i regnet. 

Framtiden ser noget lysere ut da, vi reiser til Køben neste torsdag. Skal ta båten torsdag, være i Køben fredag og lørdag, og ta båten søndag ettermiddag. Blir forhåpentligvis en veldig bra tur. Skal ha med oss Tora og Magnus, så litt begrensninger blir det vel. Men det er derfor det er så fint å reise sammen med akkurat Anders og Beate. Håper på fint vær!!

I morgen er det Madonna-konsert. Er meldt regn da også, og jeg er ikke så veldig hypp på valle hovin i regnvær. Men hva kan man gjøre...? Får vel bare tre på seg regnjakke og håpe på det beste. Erindrer en litt kald Springsteen konsert i fjor. 

Sommerferie!

Nå nyter vi livets glade dager på Nordmøre. Vi kom på torsdag, Glenn var med for å holde ro i baksetet. Jeg så ikke fram til mange timer i bil m en gråtende Tora i baksetet. Marvin døde desverre på onsdag, så vi fikk hentet han på torsdag før vi skulle reise. Vi brukte 10!!!! lange timer til Tingvoll, sånn ca. 3 timer lengre enn vanlig. Trodde aldri vi skulle komme fram! På lørdag var vi i Innerdal sammen med pappa, Monica, Theodor og Magni. For en tøff bakke opp dit, hadde helt glemt hvor lang den bakken er, ikke noe for min særdeles dårlige form. En kjempefin tur, jammen det fint på Nordmøre. 

Nå begynner det å bli en smule kjedelig på Tingvoll.. Det skjer liksom litt lite. Blir sittende og daffe enten inne eller ute. For været er faktisk ganske bra. Blitt solbrent og alt. Til helga kommer Sigrid og Mona hjem, og vi får klippet litt hår. Herlig!! Det gjør seg, for håret mitt er ikke så lystig etter frisørrunden til Signe og Petters bryllup. 
I dag har jeg lagd nettside til bryllupet, og har i tillegg sett på ringer og kjole. Mye som er i boks allerede. Men godt jeg fortsatt har god tid sammen m "Grete" til å få av noen kg.. Den kjolen er viktig altså.. å det er litt hyggelig at man klarer å se på bilder fra den dagen uten å gremmes. Huff. 

Nå har jeg sittet pal i sofaen i hele dag, slappfisk de luxe, men skikkelig vanskelig å komme seg ut. Kjenner jeg blir litt demotivert, hadde vært bedre om kjæresten min hadde vært her i tillegg. Det blir mye barn, bråk, rot og hard madrass.. 

Damene snakker om hyttetur på fredag, og det hadde vært superkoselig, men tror ikke jeg får det til denne gangen. Neste fredag er det Leonard Cohen, og tylvågfestival på lørdag. Deretter skal vi vel begynne å vende nesa hjemover igjen. Sommeren går fort. Og jeg er glad for at jeg takket nei til den jobben nå. hadde vært tøft å starte i jobb igjen om en mnds tid. 

en syk syk marsvingutt..

Vi har to marsvingutter på 1 1/2 år. Egentlig hadde vi nok blitt litt leie av dem. Ungene er ikke så interessert lenger, og etter at Tora kom så har vi liksom hendene fulle. For litt siden la jeg ut en annonnse på finn for å se om noen andre kanskje ville ha dem. Med litt dårlig samvittighet selvfølgelig. Det følger mye arbeid med slike dyr, og det vet jeg veldig godt, jeg har alltid hatt kjæledyr. De fleste sorter faktisk. Forrige uke var vi jo på ferie, og nå når vi kom hjem ante vi fred og ingen fare. Men da jeg var i kjelleren en tur på mandag så syns jeg han ene så veldig skral ut. Glenn kom også for å sjekke, og vi skjønte at noe var feil. Marvin var helt stille, ikke et pip, og han orket ikke røre på seg. Da jeg skulle gi han salat (som de forøvrig elsker, og de har lært å stå på to bein og støtte seg på kanten av buret for å få) så lå han fortsatt helt stille. Og han protesterte ikke da vi tok på han, og salaten prøvde han å ta, men fikk ikke til å spise. Jeg tok han opp og kjente på han og han kjentes plutselig veldig tynn og puslete ut. Disse gutta er det nemlig godt hold i til vanlig. Vi skjønte at han var syk, og ville se det an til i går om han ble verre el bedre. Jeg tvang i han litt vann, og hadde han i et håndkle. For selv om det nå er temp på rundt 30 grader så kjentes han kald ut. Ikke har han fått heteslag heller, for de befinner seg nede i kjelleren hvor det er veldig jevn og god temperatur. I går var han enda dårligere, og vi så oss nødt til å ta han m til dyrlegen. Dyrlegen slapp det hun hadde i hendene og gikk fra lunsjpausen sin da hun fikk se han. Glenn sa det minnet om dramatikk i en ER episode. Han ble lagt i kuvøse, og skulle tvangsfores fram til i dag for å se om tilstanden bedret seg. Hvis ikke skulle han få slippe mer stakkar. I morges ringte de, og i mot alle odds virket han en del piggere i dag. De skulle prøve å sjekke tenner og slikt, for de kunne muligens være litt for lange til at han klarer å spise godt på egenhånd. Og vi fikk beskjed om at han kunne komme hjem i morgen. Desverre ringte de igjen senere i dag og sa at tilstanden hans var så skiftende at de ikke hadde turt å gi han bedøvelse for å sjekke tennene. Så nå skal han få et døgn til for å sjekke om han blir bedre til da. Det som er litt vanskelig oppi dette er at vi egentlig skulle reiste hjem til Nordmøre for to dager siden, og nå egentlig bare avventer Marvin for å se når vi kan reise. Vi hadde vel egentlig planlagt å komme avgårde i morgen, og Glenn har kjøpt seg flybill tilbake til Oslo på søndag. Om Marvin nå er bedre i morgen, så kan tenner sjekkes, og fikses. Og han kan muligens komme hjem på fredag og må da tvangsmates hver 4 time en stund framover. Hvordan vi skal få dette til å gå aner jeg ikke. Jeg føler vel at det begynner å ta litt av når man skal bruke mange tusen på et marsvin som man egentlig prøver å gi bort. Samtidig er jeg ikke en så kald person at jeg ber de avlive et dyr som er på bedringens vei. Vi kunne selvsagt bare blitt hjemme og pleid den lille gutten. Men nå har jeg jo en menneskegutt som sitter 55 mil unna, og som snart har vært borte alene i to uker. Han har det helt sikkert fint på Nordmøre, men det var jo meningen at vi skulle komme opp til de kom fra Kypros på mandag. Dette er et skikkelig dilemma. For jeg håper jo at Marvin skal bli frisk, men syns liksom det blir litt mye styr også. Han har i tillegg alltid vært litt rar, dvs at jeg har lenge tenkt at han ikke er helt frisk. Helt fra han var bitteliten har han hatt rare anfall, nesten som epilepsianfall hvor han rister og skjelver ukontrollert en stund, og så går det helt over. Mulig dette har noe med tilstanden hans nå og gjøre, og at han muligens aldri kan bli helt frisk. Eller at vi skal bruke masse tid, energi og penger på å holde liv i han, og han likevel dør om kort tid.

jeg vet ikke om det har kommet godt nok fram for dyrlegen der ute at han alltid har vært i litt rar form, det er kanskje vesentlig. Huff.. vanskelig.